Intervju med Michail Gorbatjov om kampen mot atomvapen
Hämtad från https://midtifleisen.wordpress.com/2019/12/22/gorbatsjov-ikke-gi-opp-hapet-om-en-verden-uten-atomvapen/
Samtidig som Trump-administrasjonen trekker seg fra en nøkkelavtale om atomvåpen og til og med vurderer bruken av små atomvåpen, ønsker Mikhail Gorbatsjov, tidligere leder i Sovjetunionen, å strekke ut en ånd til USA for dialog.
–Det viktigste er å handle slik at man ikke lar verden gli mot et våpenkappløp, til en konfrontasjon og fiendtlighet, sa Gorbatsjov.
– Til tross for alt, tror jeg at dette fortsatt er innenfor hva vi kan greie.
Som leder i det tidligere Sovjetunionen, spilte Gorbatsjov en stor rolle i å avslutte den kalde krigen og oppnå avtaler med USA om reduksjon i antall atomvåpen. Han mottok Nobels fredspris i 1990.
Den japanske avisen Asahi Shimbun har nylig intervjuet Gorbatsjov, nå 88, i Moskva for å høre hans syn på hva som må gjøres for å gjenopprette et gjensidig samarbeid og forhandlinger for å minske faren for atomkrig.
Utdrag fra intervjuet:
Spørsmål: Etter å ha jobbet for underskrivelsen av avtalen om mellomdistansemissiler (INF), hva føler du nå om oppsigelsen av denne traktaten?
Gorbatsjov: Jeg vil minne deg på om en ide som var hovedmotivasjonen på veien mot denne traktaten. Det kommer til uttrykk i den felles kunngjøringen som lederne for Sovjetunionen og USA ble enige om på vårt første møte (i 1985) i Genève: “En atomkrig er ikke akseptabel, og det vil ikke være noen vinnere i en atomkrig.”
Vi kunngjorde at vi måtte kvitte oss med atomvåpen. Dette er noe jeg fortsatt ber for.
Dette var det første trinnet da statene gjennomgikk sine respektive militære doktriner med sikte på å redusere avhengigheten av atomvåpen. Sammenlignet med toppnivået under den kalde krigen, ble antallet atomvåpen som Russland og USA hadde redusert med mer enn 80 prosent.
Landene i Øst- og Vest-Europa ble enige om reduksjoner i sine væpnede styrker og våpen. Dette var “fredsutbyttet”, som alle fikk som et resultat av slutten på den kalde krigen.
Men ved oppgivelsen av forskjellige begrensninger, hva tror du vil være virkningene for verdens fremtid?
USAs beslutning om å trekke seg fra INF truer med å slippe løs en sekvens av hendelser som vil gjøre slutt på alt dette. USA nektet å ratifisere Prøvestansavtalen (CTBT). Som et resultat av en ensidig avgjørelse i 2002, ugyldiggjorde USA traktaten om begrensninger i anti-ballistiske missilsystemer (ABM-avtalen).
Av de tre hovedsøylene for global strategisk stabilitet – ABMT, INF og START (Strategic Arms Reduction Agreement) – er det bare én som er igjen, men selv skjebnen til den nye START, som ble undertegnet i 2010, begynner å bli uklar.
Det som ligger bak USAs beslutning om å trekke seg fra INF, er at de streber etter å frigjøre seg fra alle forpliktelser med hensyn til våpen og skaffe seg absolutt militær overlegenhet. Det er et illusorisk mål, et uoppfylt håp. Et enkelt lands hegemoni er ikke mulig i dagens verden. Resultatet ville være destabilisering av den globale strategiske situasjonen, et nytt våpenkappløp og all tilfeldigheten og uforutsigbarheten i global politikk. Sikkerheten i hvert land, inkludert USA, vil lide som et resultat.
Hva vil du si til den nåværende amerikanske presidenten?
Jeg hører fra den nåværende presidenten i USA at de er det rikeste landet, at de har mer penger enn noen andre, så det kommer til å bli et nytt våpenkappløp. Hvem planlegger imidlertid Amerika å kjempe mot? Det første landet som dukker opp i tankene, er selvfølgelig Russland.
Vi bør aldri tillate oss selv å gå i gang med å utvikle atomvåpen igjen og et nytt våpenkappløp. Vi må slutte å jobbe med urealistiske drømmer og engasjere oss i realpolitikk. Vi trenger ikke en apokalypse! Vi trenger fred!
Jeg forstår at en katalysator for din signering av INF var ulykken ved kjernekraftverket i Tsjernobyl. Kan du forklare?
Eksplosjonen i atomreaktoren ved atomkraftverket Tsjernobyl ble en av de viktigste grensene i historien til vårt land og verdens historie, som åpenbarte problemene i Sovjetunionen og minnet oss på om den kolossale destruktive kraften til atomenergi og atomvåpen. En kolossal innsats ble satt i verk for å finne årsakene bak det som skjedde og for å stanse de umiddelbare konsekvensene av denne tragedien. De som gjorde innsatsen viste mot, men dessverre resulterte dette i tap av menneskeliv.
Livet mitt ble delt i to deler: før Tsjernobyl-ulykken, og etter. De prøvde å forhindre en atomeksplosjon selv, men de manglet fremdeles forståelsen av hva Japan hadde vært gjennom. Igjen, det var en opplevelse som demonstrerte for oss at vi måtte gjøre noe med atomvåpen.
Etter Tsjernobyl-ulykken holdt du en tale på TV i mai 1986 der du oppfordret USAs president Ronald Reagan til et møte i en europeisk hovedstad eller til og med i Hiroshima. Hvorfor kom du med forslaget?
Jeg tror ikke noen vil ha et nytt Hiroshima. De mektige statene som har 90 prosent av atomarsenalet til rådighet, må berolige den globale opinionen om at vi går mot en avvikling av disse våpnene. Russland er klar.
Hvordan har du appellert om å eliminere atomvåpen?
Jeg anser en atomkrig som uakseptabel. Bare en galning ville starte en atomkrig. Selv i løpet av det som var obligatorisk opplæring for et statsoverhode, trykket jeg aldri på den knappen i den såkalte «kjernefysiske kofferten.»
Jeg skrev nylig til vinnere av Nobels fredspris og ba dem henvende seg til lederne i atomstatene og anmode om at de skal å vende tilbake til samtaler om reduksjon og eliminering av kjernefysiske arsenaler. Noen av ekspertene våre snakker varmt om atomvåpen. De sier at atomvåpen reddet verden fra krig. Men i det minste ved en anledning brakte de verden til randen av selvødeleggelse. Jeg henviser til Cubakrisen. Dette bør aldri glemmes.
Hva tror du må gjøres nå?
Jeg tror at samtalene mellom USA og Russland må gjenopptas umiddelbart. I disse samtalene må ikke bare spørsmålene om INF, eller en videreføring av den nye START, gjennomgås, men også de viktigste spørsmålene om fred og sikkerhet, og først og fremst behovet for å gjenopprette bevegelsen for en verden uten atomvåpen . Alle atomstatene må ta avgjørende skritt for en verden uten atomvåpen. Atom-avskrekkelse vil ikke beskytte verden mot en atomulykke eller fra kjernefysisk terrorisme, men vil holde den under en konstant trussel.
Hvilke råd har du for den nåværende globale situasjonen?
Avtalene som skapte grunnlaget for internasjonal sikkerhet etter slutten av den kalde krigen bør brukes til videre samtaler. Jeg vil nå ut til amerikanerne, spesielt til medlemmene av kongressen, republikanere og demokrater. Jeg beklager at den presserende situasjonen i innenrikspolitikken som har utspilt seg i USA de siste årene har ført til en mislykket dialog mellom våre to land. Det er på tide å overvinne uenighetene mellom partiene og starte en seriøs samtale.
Nye ideer trengs, som vil hjelpe til med å flytte forholdet mellom Russland og USA bort fra denne fastlåste situasjonen. For ikke så lenge siden ba USAs tidligere utenriksminister George Shultz og jeg om å opprette et ikke-statlig forum med russiske og amerikanske eksperter for å utvikle forslag for regjeringene i våre respektive land. Militariseringen av tankene har ført til militariseringen av atferden til land. Nøkkelen til å løse sikkerhetsspørsmål ligger ikke i våpen, men i politikk. Hovedsaken er å handle for ikke å la verden gli mot et våpenkappløp, til en konfrontasjon og fiendtlighet. Til tross for alt, tror jeg at dette fortsatt er innenfor våre evner.
Hvordan ble du først involvert i kjernefysiske spørsmål?
Det hele begynte da jeg jobbet i Komsomol (kommunistpartiets ungdomsavdeling). Vi var en liten gruppe samlet på en offiserklubb og vi fikk vist en film om effekten av en atomeksplosjon og om selve atombomben. Det er så mye kraft i den bomben. Vi ble sjokkerte. Vi ble fortalt at du aldri skulle se direkte på eksplosjonen og at du måtte dekke deg til med et vått laken. Da jeg så alt dette, sa jeg at det bare er en ting vi kan gjøre – vi må kjempe for fred.
Hva bør Japans rolle være?
Når det gjelder min viktigste stilling angående atomvåpen, er jeg på parti med Japan. Jeg tror det var amerikanerne som startet all denne uroen, siden de var de første som utviklet bomben. De fortalte lederne våre i samtaler at de hadde utviklet bomben. De sa dette for å skremme oss, så vi skulle bøye oss for Amerika. Deres besettelse med våpen er sinnssyk. Vi trenger heller ikke noen annen type våpen, for eksempel en humanitær type atomvåpen. Nok av denne humaniseringen av atomet, vet vi at dette ikke kan skje! Japans rolle og stemmen hennes er veldig viktig i så måte. Russland går inn for å redusere antallet atomvåpen og bli kvitt dem.
Hvordan var det mulig for deg å oppnå en avtale med USA i en tid da den kalde krigen var mye sterkere enn den er i dag?
Da vi hadde samtaler med Reagan på det første toppmøtet i Genève, var han meget forutinntatt mot meg, og jeg var den samme mot ham, for slik vi så det, var han en direkte krigshisser. Men jeg er takknemlig mot ham.
Årets fredserklæring i Hiroshima nevnte det første toppmøtet. Hva er tankene dine om det?
Jeg vil trekke meg selv frem som et eksempel på noen som deler dette synspunktet. Jeg føler fremdeles det samme som tidligere angående Hiroshima – at det var en katastrofe for befolkningen i byen. Så mange mennesker døde der. Så mye av byen ble ødelagt. Japan har den moralske retten, siden hun har levd gjennom atomangrep på fredelige byer. Stemmen deres vil bli hørt over hele verden.
30-årsjubileet for toppmøtet på Malta ble nylig markert. Når du ser tilbake, hva betyr slutten på den kalde krigen for deg?
Jeg sa ja til å møte president George Bush på Malta. Mot slutten av møtet sa jeg at vi er klare til å kunngjøre offentlig for hele verden at vi ikke anser Amerika som vår fiende. Bush reiste seg og tilbød meg hånden over hele bordets bredde og trykte hånden min og sa at han heller ikke betraktet oss som fiender. Hovedsaken er at samtaler med amerikanerne skal frigjøre oss fra trusselen om krig.
Berlinmuren finnes ikke lenger. Det var nødvendig å få slutt på den kalde krigen. Det var massedemonstrasjoner i Øst-Tyskland og de ropte “Gorbatsjov, hjelp oss.” Britene og franskmennene var imot gjenforeningen av Tyskland. De følte at å gjøre Tyskland til en mektig nasjon igjen ville føre til problemer. Det var enkelte østtyskere som håpet at vi kunne sende inn tropper. Våre ordrer var at ingen skulle forlate sine stillinger. La tyskerne ordne opp selv.
Vant Vesten den kalde krigen?
Det er tydelig at den avgjørende rollen her tilhører Russland, men viktigst av alt, til andre land. Dette var en seier for alle jordens folk. Det er en stor prestasjon for alle. Da Vesten kom til konklusjonen at de hadde vunnet; hvordan kan spørsmålet stilles til dem om hva annet de trenger. Kanskje jeg overdriver dette, de styrer nå verden. Men spørsmålet må stilles til dem om hvorvidt de planlegger å samarbeide med oss som ledere for en ny verden, med en bakgrunn av globalt samarbeid. Eller skal dere raske til dere alle ressursene og drive med sabelrasling for å skremme og undertrykke andre?
Jeg er sikker på at den moralske lærdommen fra menneskets historie vil forbli aktuell i dagens samtid. Uten moral, er det umulig å bygge en moralsk verden. Verden i seg selv er vår høyeste moral, så vi må redde verden.
Asahi Shimbun 17/12/2019
Gorbachev: Don’t give up hope for world without nuclear weapons
THE ASAHI SHIMBUN
December 17, 2019 at 17:30
